NBF Bibliotekforum

Du er her: Nyheter
Svensk e-bokprotest i helsides annonse i Dagens Nyheter
sedan kom eboken
28.06.2012
På en helsides annonse i storavisa Dagens Nyheter (DN) sier i dag Sveriges Biblioteksförening fra om folkebibliotekets sterkt pressa situasjon i e-boksamfunnet, der de også foreslår en ny betalingsmodell for e-bøker mellom bibliotek og bokbransje. Samtidig føyer det svenske utspillet seg til det vi snart kan kalle en bølge av ”brudd på fredsplikten” mellom bibliotek og bokbransje.

Tekst: Anders Ericson

I dagens annonse i DN og i en tilhørende folder lanserer Sveriges biblioteksförening (SBF) en dresskledd ”kapitalist” som ”din nya bibliotekarie”. Budskapet er at bibliotekarene ikke lenger bestemmer hva lånerne får lese, dette er overlatt til forlagsbransjen. SBF legger ingenting imellom: Firmaet Elib, som lenge har gjort Sverige til den ledende nordiske e-boknasjonen i bibliotekkretser, blir satt på plass som monopolist og rå kapitalist.  

Med bakgrunn i utlånsstatistikk foreslår Svensk Biblioteksförening en alternativ modell, med varierende betaling for e-bøker: Biblioteket bør kunne betale mer for de første ukene, når ei bok er ny, men lavere jo eldre den blir. Bakgrunnen er, sier foreninga, at biblioteka som kjent tilgjengeliggjør alle e-bøker, også dem det ikke fins noe marked for.  

I åtte prinsipper sier de blant annet at det statlige bibliotekvederlaget må utvides til å gjelde e-bøker, og de slår fast at ”E-boksformatets möjligheter till tillgänglighet och användning ska vara vägledande istället för att begränsas till att jämföras med tryckta böcker”. 

SBFs opprør er på langt nær et ”piratangrep” med slektskap til ulovlig fildeling. De slår fast at ”upphovsmännen [ska] ha rätt till ersättning för sina verk”. Men det føyer seg til enkelte andre nordiske tildragelser i løpet av juni måned 2012. Vi tenker på professor Ragnar Audunsons artikkel i Bok og bibliotek, der han påpeker at biblioteka aktivt må diskutere metoder for å forsvare den viktige allmenningen som biblioteket utgjør, også i den elektroniske framtida. Og vi tenker på finske Mikael Bööks forsøk på å få i gang debatt om dette på bibliotekforum.no (se i kommentarfeltet nedenfor denne artikkelen).  

Det er et problem at bare noen ytterst få mennesker i relativt uavhengige posisjoner har mulighet til å snakke åpent om langsiktige alternativer på dette feltet. Det gjelder Audunson og enkelte andre innen utdanning og forsking (vi minner om Anita Sandbergs masteroppgave fra 2005, Informasjonspolitiske utfordringer, se hennes artikkel om det samme i Bibliotekforum), enkelte underordna bibliotekansatte og enkelte frilansere som Böök. De fleste andre er bundet opp til kommersielle krefter enten på innhold eller også på distribusjon. Og nesten alle prosjekt av en viss størrelse må holde seg inne med Nasjonalbiblioteket og dermed også med NBs nære samarbeidspartnere på rettighetshaversida.

Skriv en kommentar
Svein Arne Tinnesand28.06.2012 - 17:04
Hei Anders

Jeg lurer på om du kan utdype og dokumentere den siste setningen i denne artikkelen. For det er vel ikke slik at du tar en så pass alvorlig beskyldning rett ut fra intet?
Anders Ericson29.06.2012 - 08:58
Etter samtaler med representanter for bibliotek som har ulike prosjektsøknader inne hos NB, eller som planlegger søknader, har jeg det klare inntrykk at de kvier seg for å kritisere NB eller utføre handlinger som kan svekke sjansene for å få støtte. Dette gjelder generelt og ikke spesielt for den/de aktuelle søkerne/mottakerne på e-bokfeltet.
Svein Arne Tinnesand29.06.2012 - 14:28
Hei igjen Anders!

Nasjonalbiblioteket bestreber seg på å så langt som mulig å vurdere utviklingssøknadene objektivt uten å skjele til hvem søkeren er. Med oss i dette arbeidet har vi et rådgivende organ satt sammen av UHR-B og fylkesbibliotekkollegiet. Når du påstår at søkere føler de må holde seg inne med både NB og NBs samarbeidspartnere på rettighetshaversiden er dette er indirekte en påstand om at NB bruker utviklingsmidler til å styre debatt og meningsdannelse i biblioteksektoren.

Denne påstanden vil jeg gjerne at du utdyper og dokumenterer.
Anders Ericson02.07.2012 - 13:52
Sjølsagt bestreber NB seg på å så langt som mulig å vurdere utviklingssøknadene objektivt uten å skjele til hvem søkeren er. Og det er positivt at man har utvalg med eksterne deltakere som utfører dette. Og det er sjølsagt ikke sånn at "NB bruker utviklingsmidler til å styre debatt og meningsdannelse i biblioteksektoren". Det har ikke vært i mine tanker.

For det er ikke sånn det foregår. Sjølsensur er bare en naturlig følge av at én institusjon er blitt så mektig på så mange delområder. Da kulturministeren i 2010 ville legge ned ABM-utvikling og legge bibliotekoppgavene inn under NB, var det slike utslag mange av kritikerne forutså. Kritikerne, inklusive Stortingets mindretall, hadde da - forgjeves - krevd å få utredet arbeidsfordelinga mellom ABM-utvikling og NB. Man snakket da blant annet om det problematiske i at et operativt bibliotek (NB) også skulle bli den viktigste forvaltingsinstitusjonen på feltet.
http://bit.ly/N3R1DX

Jeg vil hevde at NBs innsats på e-bokområdet nettopp er et eksempel på uheldig blanding av operative og forvaltningsmessige oppgaver. NBs sterke fokus på digitalisering av eldre bøker i bokhylla.no (som jeg isolert sett synes er et godt tiltak) mener jeg negativt påvirker NBs
innsats i strevet for best mulige vilkår for folkebibliotekutlån av aktuelle forlagsutgitte e-bøker. For hva har NB gjort på dette feltet, annet enn å støtte noen prosjekt og avholde noen konferanser?

Det var ikke NB, men Norsk Bibliotekforening som i vinter utarbeidet bibliotekpolitiske prinsipper for dette arbeidet.
(Det minner meg om at jeg i artikkelen ovenfor også burde ha nevnt NBFs utspill i Klassekampen 18. juni, som sier nesten det samme som søsterforeninga i Sverige, bare ikke så bastant og synlig
http://bit.ly/NJMRX8 )
Det eneste jeg har registrert at NB har stått bak er en i utgangspunktet positiv, men svært uklar uttalelse fra nasjonalbibliotekarens side til Aftenposten 19. mai i fjor. Hun ga her inntrykk av at NB ville kunne bidra både med å framforhandle lisenser på vegne av folkebiblioteka og bygge "en
felles nasjonal database" for distribusjon av e-bøker til lokale bibliotek. Jeg tolket dette som et positivt utspill på Bibliotekforum:
http://bit.ly/KVRJYC

Fem dager seinere hadde det vært naturlig at hun utdypet dette da hun holdt innledning om e-bøker på Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta. Men hun nevnte ikke disse vyene med ett ord. Og ikke har jeg hørt det utdypet seinere heller.
Men dette kunne kanskje være en anledning til å få vite noe om hva Nasjonalbiblioteket har for planer for bibliotekutlån av den forlagsutgitte, aktuelle e-boka i Norge.
Anders Ericson30.08.2012 - 14:40
Denne debatten ble videreført delvis på lista biblioteknorge og delvis på Nasjonalbibliotekets blogg.

På biblioteknorge skreiv Øystein Stabell fra Oppland fylkesbibliotek den 5. juli:
------
Anders Ericson og Bibliotekforum har ifølge blogginnlegget «Useriøst i bibliotekforum», skrevet av NBs stabsdirektør Sven Arne Tinnesand, kommet med en påstand hver:

Anders Ericsons påstand: Han har snakket med søkere som kvier seg for å kritisere Nasjonalbiblioteket fordi de har planer om å søke prosjektmidler.

Bibliotekforums påstand: Søkeren må også være enig med rettighetshavernes organisasjoner i spørsmål om opphavsrett for å få prosjektmidler.

Tinnesand vekter Bibliotekforums påstand som den mest alvorlige. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Anders Ericsons påstand er like alvorlig. Slik jeg tolker påstanden, betyr den at det er en frykt blant bibliotekansatte, sikkert i de fleste tilfeller biblioteksjefer, for at kritikk av NB får konsekvenser for tildeling av prosjektmidler.

Påstanden blir karakterisert av Tinnesand som fullstendig useriøs av to grunner: 1) Ericson dokumenterer ikke påstanden og 2) de siste ukers debatter [på biblioteknorge.no] tyder ikke på at redselen for å kritisere Nasjonalbiblioteket er veldig utbredt i bibliotekmiljøet.

Hvordan skulle Ericson ha kunnet dokumentere påstanden? Vel, han kunne ha tatt lydopptak av samtalene og sendt de til Tinnesand, eller han kunne ha «blåst» samtalepartnene. Ingen av delene er etisk forsvarlig.

En rimelig tolkning av Tinnesands tekst er at Ericson ikke dokumenterer påstanden fordi det ikke finnes noe å dokumentere. Altså at Anders Ericson juger. Hvorfor gjør han i så fall det, undrer jeg som leser.

De siste ukers debatter har dreid seg om for eller imot logo og/eller skilt. Jeg er heller ikke sikker på om denne debatten kan brukes som bevis på at Ericsons påstand er useriøs.

Teksten «useriøst i bibliotekforum» gjør meg urolig. Jeg vil ikke tro det er teksforfatterens intensjon, men hovedinntrykket jeg sitter igjen med som leser av teksten er: Noen har kritisert makta, og kritiker blir møtt med mer makt. Og budskapet til meg som leser er: Ikke kom med alvorlig kritikk av Nasjonalbiblioteket!

Jeg håper Nasjonalbiblioteket tør ta debatten – Hva om Ericsons udokumenterte påstand er sann?

Mvh Øystein Stabell
----------------
Samme dag svarer Frode Bakken:

Et meget godt innlegg av Øystein Stabell

Han peker på det urimelige i at Tinnesand krever at pressen skal oppgi sine kilder (sitat: ” Hvordan skulle Ericson ha kunnet dokumentere påstanden? Vel, han kunne ha tatt lydopptak av samtalene og sendt de til Tinnesand, eller han kunne ha «blåst» samtalepartnene. Ingen av delene er etisk forsvarlig.”).

Kildevernet for pressen (http://www.nored.no/Juss/Kildevern) gjør at mange saker blir avdekket og maktmisbruk blir stoppet. Vi må for eksempel anta at Lysbakken-saken ikke ville blitt avdekket uten anonyme kilder i Lysbakkens departement – kilder som Dagbladet dermed bygde reportasjer på. Og i klassisk stil ble påstandene om irregulær håndtering avfeid i starten.

Slike forhold som at personer i maktposisjon utnytter denne posisjonen (for eks ved utdeling av midler) til å legge vekt på særskilte og ”usaklige” forhold (som ikke framgår av tildelingskriteriene) er nok beklageligvis mer utbredt enn vi liker å innrømme og kan ikke framstå som noen overraskelse. Det er blant annet derfor vi har slikt som Riksrevisjonen og annen kontrollvirksomhet.

Det er også godt kjent at slike maktpersoner ikke bekrefter maktmisbruk. Å dokumentere maktmisbruk er dessuten vanskelig.

Men som sagt – et meget godt innlegg av Stabell.

Frode Bakken
----------------

På NBs blogg svarte Svein Arne Tinnesand:
----------
Øystein Stabell reiser i et innlegg på bibliotekNorge lista noen spørsmål rundt mitt blogginnlegg. Det som gjorde at jeg valgte å reagere så pass sterkt som jeg gjør i innlegget er som sagt setningen: Og nesten alle prosjekt av en viss størrelse må holde seg inne med Nasjonalbiblioteket og dermed også med NBs nære samarbeidspartnere på rettighetshaversida. Slik den står her inneholder den et temmelig definitivt må – ikke noe om at biblioteklederne føler at de må . Dette er ikke en kritikk av Nasjonalbiblioteket det er påstand som jeg stiller meg utenforstående til. Når det gjelder tildelinger er det veldig viktig for meg å understreke at dette skjer på et objektivt grunnlag og at også representanter for bibliotekene er trukket med i den prosessen.

Nasjonalbiblioteket og undertegnede ønsker kritikk og uenighet velkommen. Det er ingen grunn til at alle skal være enige med våre disposisjoner – men det heller ingen grunn til å forvente at vi vil være enige i alle forslag som fremsettes. Slik er det og slik bør det være.

http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/useriost-i-bibliotekforum/#comments
 
Kommentar:
Navn:
E-post:
Kommentar:

Skriv inn teksten til venstre i feltet til høyre for denne.
Dette er nødvendig for å unngå at automatiserte systemer skal kunne skrive kommentarer.
Captcha image


Obligatorisk felt