Det siste følte vi allerede onsdagen, under e-bokdebatten. Også Bibliotek-Norges omland har tydeligvis fått med seg Aslak Sira Myhres definitive punktering av biblioteket-er-dødt-debatten under Bibliotekmøtet i Stavanger i mars. Viktig har også prosjektet Place vært. Forskerne på HiOA har hatt suksess med å få fram bibliotekets betydning som sosial arena på tvers av ulike kulturer.

Torsdagens møte hadde tittelen Trenger vi biblioteket om 20 år? Innledere og panel besto av Nasjonalbibliotekets Svein Arne Tinnesand, Forfatterforeningens Sigmund Løvåsen og arkitekt Morten Ragnøy Ednes fra Norsk Form. Urbanist Erling Fossen ledet debatten, som vanlig med klare føringer.

Institusjoner med møteplassambisjoner får ikke særlig sving på sakene. Den norske bokhandelen blir ikke det naturlige møtestedet, som for den urbane middelklassen i USA, fastslo Løvåsen. Og det eneste litteraturhuset man ser ut til å tro på forsommeren 2012, er hovedstadens. Men heller ikke der når de det breie publikumet som Deichman har i Oslo, for eksempel på Grünerløkka, mente Fossen.

Ednes, som er prosjektleder for Bylab, Norsk Forms ressursgruppe for steds- og byutvikling, mente at biblioteket som møteplass er viktigere enn den tradisjonelle pedagogiske institusjonen. Når Thon og Røkke snart eier hele byrommet, blir biblioteket svært viktig. Og med særlig Tromsø bibliotek som forbilde, ser det lyst ut, mente han.

Løvåsens møteplassbibliotek må bli et bibliotek med kvalitet. Man må bli veileda for å finne fram.

Tinnesand på sin side mente at biblioteket har ting å lære av Litteraturhuset i Oslo. Men han ville ikke satse veldig mye på at papirboka er viktig om tjue år. Nå er likevel ikke dette nødvendig for at biblioteket skal ha en viktig rolle som formidler.

Bibliotekarene er viktige, var alle enige om. De må rekrutteres riktig, og de som kommer inn på studiene må bli kompetente på møteplass, debattledelse og demokrati.

Vel hjemme fra Lillehammer kjører Aftenposten ei dobbelside om Nye Deichman. Fritt for bekymringer om at papirbøkene forsvinner, og der møteplassen for lengst er internalisert.

"Bibliotekarrangementene" på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer har et stort potensial. Fra og med i fjor kom de med i det offisielle programmet, og i motsetning til de aller fleste andre bibliotekmøter her i landet trekker disse en god del andre interesserte enn bibliotekfolk. Anslagsvis kanskje 50% (?) og 30% på henholdsvis onsdag og torsdag (torsdag ba Fossen om håndsopprekking). Rundt 50-60 tilhørere var det vel begge dagene. Arrangørene, Oppland fylkesbibliotek, Nasjonalbiblioteket og Norsk Bibliotekforening må bare fortsette som de stevner.