Tekst og foto: Anders Ericson

På Oppland fylkesbiblioteks og NBFs tilsvarende arrangement på Lillehammer for nøyaktig tre år siden gikk start-, eller skal vi si skremmeskuddet for e-bokdebatten i norsk bibliotekvesen, da Aftenpostenjournalist Per Kristian Bjørkeng varsla om presset biblioteket ville komme under når e-bøkene nettopp hadde hatt sitt kommersielle gjennomslag (i USA) til priser langt under halvparten av prisnivået for trykte bøker.

Så veldig mye lenger er vi ikke kommet, særlig ikke i små land som Norge, men "løsninger" har vært lansert, både kommersielt og med tanke på bibliotekformidling av e-bøker. Det nye av året er at det er blitt populært å innrømme sine fadeser. Nå var for eksempel Forleggerforeningens Kristenn Einarsson ydmyk nok til å innrømme at deres nært forestående kommersielle e-bokløsning likevel bare blir "beta beta beta".

Og Einarssons utsagn var vel det med størst nyhetsverdi for de rundt femti nøkterne, for ikke å si illusjonsfattige tilhørerne, hovedsaklig fra biblioteksektoren.

Vi tok etterpå en prat med en av de andre innlederne og paneldeltakerne, Jonas Svartsberg Arntzen fra Deichmanske bibliotek og medlem av Norsk Bibliotekforenings e-bokutvalg.

- Einarsson ga i dag ganske klar melding om at de nå "har den kommersielle løsninga på plass". Og han virka svært positiv til å samarbeide om å knytte biblioteka opp til denne. Hva tror du dette får å si for Bibliotek-Norge?

- Dette var nytt for meg også. Og det høres i utgangspunktet postitivt ut, men ett usikkerhetsmoment er jo om denne modellen innebærer låsing til ett sted å hente e-bøker fra. I verste fall knytter de oss til en DRM-løsning som ikke snakker med våre utlånssystemer. Skepsisen min baserer seg blant annet på møter NBF har hatt med forleggerforeningen tidligere. De ga veldig lite den gangen, og det er ikke lenge siden. I beste fall vil dette gjøre det enklere for oss bibliotek å få tilgang til norske ebøker. At alle norske ebøker kan hentes fra samme kilde er i og for seg positivt.

- Du fortalte i ditt innlegg at Deichman har testa ut Biblioteksentralens Weblån, som nå snart skal settes i drift i en del regioner, men at det ikke er tilfredsstillende?

- Vi har fått det til testing, men for å teste det med innhold har vi måttet samarbeide med Goethe-instituttet, som bruker den opprinnelig tyske versjonen av systemet, som BS Weblån er en norsk variant av. For oss virker det som om systemet er unødvendig komplisert for lånerne. For eksempel må man ikke bare identifisere seg med lånernummer og pinkode, men man må logge seg inn med en egen Adobe ID, og lydbøker kan ikke brukes på mobiltelefoner og mp3-spillere som iPod.

- I tillegg er vi usikre på hva avtalen med Gyldendal innebærer av restriksjoner på de e-bøkene vi eventuelt kjøper. Tidligere har det vært nevnt at man blant annet ønsker "digital slitasje" på titlene. Altså at vi mister tilgang til titlene etter et visst antall lån eller etter en viss tidsperiode.

- Isteden samarbeider vi nå med Biblioteksystemer AS om utvikling av en applikasjon for utlån av e-bøker som er integrert mot vårt nåværende biblioteksystem. Man vil i første omgang kunne laste ned en applikasjon for iPad og iPhone for både søking og lesing av e-bøker. Den vil bare kreve PIN-koden på lånerkortet.

- Men det er altså bare for ett operativsystem?

- Ja, bare for iOS, men hvis dette blir vellykka, vil Biblioteksystemer utvikle også for andre plattformer.

- Vi som bibliotekvesen må være tydelige på hva vi kan akseptere av rammevilkår ved innkjøp av e-bøker. Jeg mener at vi, dersom det er eksemplarmodellen vi går ut fra, ikke skal godta begrensninger som digital slitasje, karenstid og liknende. Det er klart vi skal begrense utlånet i en eller annen ende, men det må være bergrensninger av typen hvor mange digital lån en låner har tilgang til i en gitt periode. Å betale fullpris for en e-bok som man mister tilgangen til om tre år, er helt uakseptabelt.

- Vi må ikke være så ivrige på komme i gang med e-bøker at vi ukritisk kaster oss på det første tilbudet vi får. Det kan fort føre til at de dårlige avtalene skaper presidens for hele sektoren.

- Det er ikke sikkert at vi kommer til å bli enige med forlagsbransjen uten at det politiske nivået kommer på banen. Dersom vi skal ha offentlige bibliotek i Norge som låner ut e-bøker, så må politikerne mene noe om hvilke rammevilkår som skal gjelde. Det beste hadde vært om vi fikk en endring av åndsverklovens §19 som hadde gitt oss de samme rettighetene til å låne ut e-bøker, som vi har til å låne ut papirbøker.

- Noe Einarsson var klar på, er at forlagsbransjen ikke vi imøtekomme behovet for å fjernlåne e-bøker.

- Fjernlån skal testes som en del av kulturrådets prosjekt av NB allerede i år, så noe fjernlån blir det nok. Men fjernlån blir nok en hard nøtt fremover. I og med at det i prinsippet ikke er noe som skiller en Oslo-låner fra en Bergens-låner i en digital hverdag så blir det potensielt veldig enkelt å få til fjernlån. Men diskusjonen om andre kommuners lånere skal få tilgang til "våre" e-bøker kommer nok uansett til å bli tøff. Jeg tenker at vi kan leve ganske greit uten fjernlån av ebøker i en oppstartsperiode.