Tekst: Anders Ericson

To tillitsvalgte i Norsk Bibliotekforening var sentrale i Klassekampens oppslag, NBFs leder, Ingeborg Rygh Hjorthen, og Sophie Essmat, leder av Flerkult, NBFs spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester.

Med henvisning til forskningsprosjektet Place ved Høgskolen i Oslo og Akershus, underbygde sistnevnte i et foredrag at biblioteket har "en helt sentral funksjon i integreringsprosessen - blant alle lag av befolkningen". Essmat er bibliotekar ved HiOA og har bidratt til en delrapport i forskingsprosjektet.

- Tre innledere fortalte omtrent den samme historien, oppsummerer Ingeborg Rygh Hjorthen til Bibliotekforum. - Den svenske journalisten og forfatteren Mustafa Can og de norske forfatterne Loveleen Rihel Brenna og Amal Aden mente alle at det lokale biblioteket var sentralt for deres liv. Biblioteket er for mange innvandrere nøkkelen både til språket, litteraturen og samfunnet. Når man kommer til et helt fremmed land mister man nøkkelen til kommunikasjon med omverdenen, men biblioteket er broen som kan føre tilbake til samfunnet.

- Mustafa Can forklarte dette slik: Språkkurset man får som innvandrer begrenser seg til vokabular om klokka, sykdom og arbeidsliv, men man får liten innsikt i kulturen. Først når man på biblioteket får lese om Nils Holgersson, om havet, om snaps og om Evert Taube, forstår man det svenske samfunnet. Da forstår man også likhetene.

- Konferansen ble en kjærkommen påminning om bibliotekets solide forankring i virkeligheten, avslutter NBF-lederen.