Tekst og foto: Anders Ericson

Tilholdsstedet viser seg også å være typisk for en kunnskapsbedrift av det nye tusenåret; i tidligere produksjonslokaler, i dette tilfellet produksjon av verdensborgere gjennom flere generasjoner. For Helsebiblioteket.no og moderinstitusjonen, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, har slått seg ned i de ærverdige bygningene til Rikshospitalets tidligere fødeavdeling og kvinneklinikk i Stensberggata i Oslo. Adressa er for sikkerhets skyld også gjort tidsmessig; nå heter det Pilestredet Park.

	Hege Underdal er en stolt konstituert   redaksjonssjef for Helsebiblioteket.no

Det som minner mest om interiørets opprinnelige formål er den fornemme takhøyden og dermed, trass i dagens støysvake skotøy, en særegen gjenlyd av fottrinn i ganger og trapper. Personen vi følger i disse gangene er Hege Underdal, konstituert redaksjonssjef for Helsebiblioteket.no. Vi ender opp i et vestvendt og dermed lyst og vennlig, men effektivt lokale. Vi aner en fordums sengepost, om enn ikke så steril. Det ryktes at kronprinsen skal være født i rommet som nå er hennes kontor, men helt sikker er hun ikke.

Mangfoldig personale

- Vi er rundt ti ansatte på full tid, men litt flere årsverk, forteller Underdal. – Vi har en broket erfaringsbakgrunn; fem av oss har bibliotekarutdanning, for øvrig journalister, helsepersonell, web- og IT-folk med mer. Det har vært viktig helt fra starten av at redaksjonen også består av folk med beina godt plantet ute i helsetjenesten. Det fungerer som en viktig realitetsorientering i det arbeidet vi gjør.

Et redaksjonsutvalg med både brukere, bibliotekarer og eiere møtes hvert kvartal. På toppen sorterer Helsebibliotekets råd, med tunge aktører oppnevnt av regionale helseforetak (vi sliter fortsatt litt med dette begrepet) og av Helsedirektoratet. Innholdsstrategien til det unge nettbiblioteket er omfattende, og er for tida under revisjon. Den henger nøye sammen med kvalitetskrav ellers på huset; en av Kunnskapssenterets hovedoppgaver er å bidra til kunnskapsbasert praksis, blant annet gjennom å oppsummere medisinsk forsking innen ulike temaer. Her kan en lege eller professor bestille skreddersydde oppsummeringer av forskingsstatus på et hvilket som helst felt, og de ferdige oppsummeringene legges åpent tilgjengelig både på Helsebiblioteket.no og på Kunnskapssenterets egne sider.

- Hvor og når kom ideen om et slikt bibliotek?

- Etter at Magne Nylenna, nåværende direktør for Kunnskapssenteret, ble ansatt som redaktør i 2004 lå planene ganske raskt klare, inspirert av det britiske NHS Evidence. Hovedformålet var økt kvalitet på helsetjenestene gjennom gode kunnskapskilder. Sentralisering var metoden. Gjennom sentralt innkjøp av baser og tidsskriftlisenser kunne vi heve alle helseinstitusjonene til et høyere nivå. Vi forhandler avtaler og gjør ting tilgjengelig, samtidig som vi styrer tilgangen mest mulig presist. Hovedmålgruppene er alt helsepersonell pluss studenter i disse fagene ved universitet og høgskoler. Tilgangen styres via IP-gjenkjenning eller personlig pålogging, og selv om hovedmålgruppen ligger fast, blir stadige flere avtaler tilgjengelige for hele befolkningen via nasjonal IP-gjenkjenning. Vi er opptatt av at tilgangen skal være enklest mulig og det er et mål at minst mulig skal kreve innlogging, sier Underdal.

Og det gir resultater. Juryen for Årets bibliotek sier i sin begrunnelse for nominasjonen blant annet at ”Nå sikrer dette "nettbiblioteket" fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap for hele Norges befolkning, bibliotek innen medisin og helsefag og hele helsesektoren, og bidrar til å dekke et stort informasjonsbehov”.

- Over 60 000 har laget seg brukernavn og passord, og ca. 100 000 besøkende på nettstedet per måned er tall vi er fornøyde med, sier Underdal. - I tillegg kommer all trafikk som går rett til de ulike kildene Helsebiblioteket abonnerer på. Man trenger ikke gå gjennom Helsebiblioteket for å få tilgang, det aller meste er fritt tilgjengelig for norske innbyggere uten noen form for pålogging. Norske IP-adresser gjenkjenner brukeren, og gir direkte tilgang.

På statsbudsjettet

Vi har i flere år hørt superlativer om denne institusjonen og tjenesten, men nesten ikke våget å tro på det, for slike ressursmessige solskinnshistorier er bare så sjeldne på bibliotekfeltet. På nivå med Stortingsbiblioteket, liksom?! Så svaret på spørsmålet vårt om hvordan dette er mulig, hvordan dette faktisk kan gå rundt, gir seg sjøl:

- Kunnskapssenteret har en egen post på Helse- og omsorgsdepartementets del av statsbudsjettet, pluss at vi fakturerer helseforetakene, forteller Hege Underdal. - Vi driver også et minikonsortium for høgskolene og universitetene. Det samla årsbudsjettet vårt i 2011 er dermed ca. 54 millioner kroner.

Vi nevner at modeller som denne har vært nevnt for flere nasjonale bibliotektjenester, blant annet inspirert av danske bibliotekmyndigheter, men det er nå flere år siden salige ABM-utvikling ga opp å bruke krefter og prestisje på felles fagportaler osv. Kulturdepartementet var uinteressert. Når vi likevel hevder at Helsebibliotek-modellen må da kunne ha en overføringsverdi, er ikke Underdal uenig. Vi kommer til at visse forutsetninger tross alt må være til stede. Som i tilfellet Helsebiblioteket.no bør emnet være bredt; det må angå mange, for ikke å si alle, og mange potensielle brukere bør til enhver tid sitte med mange ubesvarte spørsmål. Her er kanskje helse i en særstilling.

- Interessen for helsespørsmål er eksplosiv, bekrefter hun. – Selv om vi retter oss mot helsepersonell har vi noe for folk flest også, for eksempel feedes våre oversatte pasientbrosjyrer fra British Medical Journal inn i den offentlige helseportalen Helsenorge.no. Folkebiblioteka får mange helsespørsmål, og vi må sørge for at de bruker oss mer. Noen betjener allerede studenter fra videregående skoler med helse- og sosialfaglinjer, og kanskje kan flere ta en rolle overfor kommunehelsetjenesten? Vi har kontaktet samtlige fylkesbibliotek og fortalt om hva vi kan bidra med. Vi har alt vært på Troms fylkesbibliotek og markedsført oss for folkebibliotekansatte, og vi ønsker å komme ut til flere.

Der brukerne er

- Som alle andre nettjenester må også vi sørge for å være der brukerne er. Derfor skriver vi for eksempel systematisk i Wikipedia, dit Google leder mange surfere. Vi har oversatt mange gode artikler fra den engelskspråklige utgaven til den norske, se for eksempel artikkelen om depresjon, og lenket til stoff på Helsebiblioteket.no og inn i ressursene våre. Vi har også en dialog med Store medisinske leksikon (SML), som nå er søkbart via Store norske leksikon, om å styrke artiklene der på samme måte.

De holder altså kurs, og de foredrar på rundt hundre konferanser, workshopper og seminar hvert år. Og alt er gratis. Det må også nevnes at de oversetter den medisinske thesaurusen MeSH - Medical Subject Headings - til norsk, noe som for eksempel vil bety at brukere kan søke på norsk i internasjonale kunnskapskilder. Og de digitaliserer, blant annet professor Peter F. Hjorts omfattende forfatterskap med vekt på folkehelse. I høst lanserte de også en mobilversjon av Helsebiblioteket.no.

- Men når tjenestene til Helsebiblioteket.no er såpass omfattende, kan de ikke virke som sovepute for de enkelte helseforetakenes bibliotek?

- Helsebibliotekets samling skal være en grunnpakke som de lokale fagbibliotekene kan bygge videre på. Når det gjelder litteratursøk og veiledning er det lokale helseforetaket fullstendig avhengig av det egne fagbiblioteket, og vi er avhengige av drahjelp fra bibliotekmiljøet ute i tjenesten. Nei, jeg mener vi ikke er noen sovepute, sjøl om enkelte foretaksledere kanskje kan tenke sånn. Det kan nok være ei utfordring å overbevise enkelte.

- Du virker ganske fornøyd?

- Jo, vi er veldig stolte over det vi har fått til på kort tid, et viktig resultat av strategisk arbeid, solid kompetanse og samarbeid med helsefaglige bibliotek og andre sentrale aktører. Vi har vokst til å bli en velfungerende basis for det meste av Helse-Norge. Det er ikke lite, avslutter Hege Underdal.